Fredagskvel på Westlands: Verdens beste kanelboller og kringle: TAKK Marit!!
og skikkelig god-stemning, eller Kenya-stemning som jeg har begynt å kalle det!!
Og TUSEN takk til kokken for kvelden: Habib, som til og med tok med eget forkle! :)
Har jeg fortalt at denne jenta har begynt å jobbe på samme kontor som meg?
Bedre sent enn aldri, sa folk! Men det har vertfall ført til betraktelig høyere stemning på kontoret, en veldig gøy hverdag og at vi faktisk gjør noe på jobb! Hurra for siste måneden! Vi har blitt en del av et samarbeid med gutta i Kinyago der vi skal bygge mur (og muskler!!)
Det var så gøy å få gjort noe på jobb, selv om vi aller mest bare hadde det gøy sammen med gutta og rotta!
Nå er det vinter, sa ei på jobb til meg på onsdag! Jeg kan ikke si meg helt enig selv om jeg har brukt både ullundertøy og fleecegenser i løpet av den siste uka! Uansett, hva er bedre på en kald "vinterdag" enn å invitere gode venner å spise taco? Spørsmålet var om taco kom til å slå ann, men som David sa "Alle liker jo taco!"
Takk for en fin kveld, og det på en helt vanlig onsdag,
til Pippa, Staizy, Marit, Yovitha, Magda, Emily, Anette, Øyvind og Habib!!
I begynnelsen av oppholdet på St.John's var det ikke alltid like mye å gjøre, og siden vi hadde hatt end del om grupper i sosialt arbeid så tenkte meg og Marit at vi kunne jo starte ei gruppe! Så vi har hatt gruppe sammen med en jentegjeng fra 7. klasse hver onsdag, der jentene kan komme å snakke om ting de har på hjertet. Det har vært med varierende hell. Noen ganger veldig interessant, noen ganger med litt språkproblemer! Men siste gangen var hvertfall gøy! Vi koste oss med lunch sammen og hadde fotoshoot! Noen smilebilder og noen crazy-face! Var litt vanskelig å forstå hva det var, såå jeg måtte demonstrere (dette er bare til deg, Berit!)
Men posinga var det ikke noe problem med, for en fin gjeng:
Til slutt dansa de Kenyansk dans for oss <3 
Panikken sier: JEG MÅ UTNYTTE SISTE TIDEN I KENYA! Jeg har under en mnd igjen! Det er trist, godt, kjedelig, spennende og skremmende og alt sammen på en gang. Og det er ikke minst engasjerende. Jeg har lyst til å få gjort alt før jeg skal hjem, og jeg har ikke minst lyst til å besøke alle jeg kjenner og få vært med Kenyanske venner mest mulig. Dette førte til en veldig lang og perfekt søndag i Pumwani!!
Jentene stor opp kl 07.00 for å gå i kirken, deretter balla det bare på seg
Først var vi på ungdomsgudstjeneste i St.John's kirke. Den varte bare i 1 time, likevell var det nesten bare vi som var der på tia!
Etter gudstjenesten ble vi med hjem til mama Benjah for å drikke te og spise verdens beste sjapati :)
Ho er også kjent for sine brente peanøtter, nam!
Vi koste oss veldig
Og ble servert av Pumwanis største smil!
Fullt så stort smil hadde ikke ho minste av de her, ho var redd for hvite mennesker. Dårlig match!
Etter tea-time ble vi med Banda på søndagsskolen! Han gjorde en god jobb som underviser og vi passa perfekt inn sammen med barna!
Ei lita jente fikk tak i kameraet til Marit, det ble tatt veldig mange bilder. Noen av dem var veldig søte!
Så reiste vi hjem til Habib.
Der ble vi stelt godt med. Han kjøpte MASSE snacks
og mora laga god middag til oss :)
Og plutselig velta det inn folk! Bra folk! Denne ungkarsboligen skilte seg ikke ut fra den vi var i sist helg, noe som betyr at den bestod av ei dobbeltseng, og stort sett bare det. På det meste var vi 12 stk i den senga å spilte kort...
Det må jo bli god stemning
...og pusla puslespill!! Good work, Benjah!!
Avslutta det hele med kake, hjertet til Tottie! :)
Nok en GOD SØNDAG!!
På lørdag feiret vi bryllupet til Mick <3 Mary!!
Vi hadde aldri møtt bruden før, men Michael jobber på St.John's, så da ble jo alle kollegaer invitert! Vi kunne gjerne ta med venner også om vi vill! De forventet rundt 300-400 gjester! Vi var ikke vonde å be, og var kjempegira hele dagen!
Kenyansk bryllup: MAT
og DANS
og nesten helt usynlige fotografer!!
Her setter han på ringen! :)
Vi hadde pyntet oss og greier! Gikk på høye hæler gjorde vi og!! 
Etter bryllups-fotograferingen ble en del av bildene hengt opp på veggen! Litt flaut var det når fem av bildene var av meg, Marit og Anette, selv om vi egentlig ikke kjente brudeparet!
Kenyansk bryllup var annerledes og gøy!
Hurra for Mick og Mary, og gratulerer med hverandre :)
...var tanken som gikk gjennom hodet mitt siste natta på leir. Når klokka nærmet seg 03.00 og jeg fremdeles ikke sov fordi jeg klarte ikke slutte å smile, det var da jeg begynte å tenk at man skulle tatt seg mer tid til å være takknemlig gjennom dagen, så det slapp å gå ut over nattesøvnen! Men samtidig skulle jeg bare hjem neste dag, og offentlig transport i Kenya er ikke særlig søvndyssende, så jeg klarte å holde meg våken!
Naivasha betyr gode opplevelser! Sist uke reiste jeg til Naivasha sammen med over 60 Kenyanske ungdommer! Det var litt rart å ikke kunne snakke norsk til noen, ikke himle med øynene til noen eller le av kenyanere sammen med noen, men himmel og hav så gøy jeg hadde det!!
To busser ble fyllt opp! Jeg fikk hedersplassen helt framme, sammen med Harry!
Da vi kom fram ble jeg plassert på rom med to søstre. Vet dere hva de het? Hope og Faith :) De hadde en tredje søster, jeg lurer enda på om hun heter Love!!
Turen var for pre educators og drama/dansegrupper! Det betydde masse undervisning og enda mer dansing, synging og drama
Her varmes det opp (bokstavelig talt) til bra stemning!!
Jeg verken danset eller ble undervist for jeg fikk inpass i kjøkken-teamet sammen med Tottie og Habib! Det var gøy det!
Jeg lærte å lage masse kenyansk mat under Totties kommando
Jeg fikk vaska opp en hel haug
Jeg lærte å lage ugali av ugali-mester Benjamin og skjønte at det var sånn han får musklene sine
Jeg lærte at Kenyansk ris kokes fra begge sider
Jeg serverte masse mat som lærte meg at Kenyanske porsjoner er nøyaktig 6,3 ganger større enn norske
Jeg drepte fisk, handla på markedet, var med på slakteriet (noe mat er bedre når man ikke vet hvor den kommer fra) og mye mye mer. Men det viktigste (denne gangen også) av alt jeg lærte er at så lenge man har med 10 liter olje, så blir maten god!
Vi ankom Naivasha på mandag, nøyaktig noen timer etter planen. Resten av kvelden gikk med på å lage mat! Vet dere at vi brukte gjennomsnittlig 4 timer på hver middag, noe de spiser 2 ganger til dagen? Er det rart dette innlegget handler mye om mat? Så etter å ha spist middag klokken 22.00 var jeg trøtt, så jeg gikk til sengs, mens gutta såg fotballkamp
Tirsdag var dagen for potetstappe til middag. Potetstappe betyr potetskrelling. 3 personer, 3 potetskrellere, 90 kg poteter. Jeg skrelte mest!! (Håper du leser dette mamma!)
Til potetstappa hadde vi fisk, det var godt, og innmari mye arbeid!
Gladlaks!!
Onsdag stod jeg opp kl 05.30! Hvorfor? Fodi jeg var ute å jogga med sjefen! Stolt øyeblikk!! men det skal sies at alle deltakerne på leiren var ute å jogga innen 06.00, jeg er stolt av dem og!!
Resten av dagen var jeg mye på kjøkkenet, lurte meg rundt og såg på dramastykker og danseøvelser og fikk meg nye venner! Blant mine nye venner var 5 søsken som bodde i nærheten. Vi snakket ikke samme språk, men vi kunne synge "hode, skulder, kne og tå" sammen, og det skal jeg fortelle dere vi gjorde! MYE! Ellers hoppet vi og danset og lo så mye at de kom tilbake både på torsdag og fredag for å leke med sin nye venn som de trodde het Howareyou!! :)
Jeg fikk også en ny venn fra Nederland! En av deltakerne kom inn på kjøkkenet og sa "The other mzungu want's to talk to you" Og det er klart at hvite snakker med hvite, så da ble vi venner!
Torsdagen var ny potetskrelledag! Jeg koste meg og fant ut at det var den beste måten å skaffe seg nye venner på. 3 stk rundt en sekk poteter i ganske mange timer!
På ettermiddagen gikk vi tur til sjøen. Der var det flodhester som jeg tror hadde korøvelse når vi kom, for der var det mye lyd!
Ved sjøen var det også tid for fotoshoot! Hvem vil ikke ha bilde med ei hvit jente???
Så kom siste kveld på leir, som alltid er den gøyeste! Jeg hadde hytta som låg lengst unna alt annet, noe som var ganske skummelt! Det er både flodhester og bøffler i området! Det positive var at jeg fikk følge til senga hver kveld! Siste kvelden på vei mot senga såg vi plutselig mørke skygger rett utenfor døra mi. Rundt 15 bøfler! I bakhodet mitt låg tanken om at en mann var drept av bøffel akkurat der for ikke lenge siden! (kanskje du ikke skal lese dette likevel, mamma?) Adrenalinet pumpet og vi lusket oss rundt i mørket! Det var spennende! Det hele endte med at Lucas og Tottie fant grytelokk og sprang etter flokken, mens vi lo!! Etter denne kvelden var halvparten av bildene på mitt kamera svarte fordi Tottie hadde prøvd å ta bilde av bøfflene, godt forsøk!
På fredagen reiste jeg hjem, selv om leiren egentlig varte til lørdag. Men jeg hadde helt andre planer på lørdagen som jeg skal fortelle om i morgen :)
Hjemturen var i Matatu sammen med en italiener (vi var jo selvfølgelig også venner fordi vi var hvite) og Harry. Matatu er alltid gøy! Første timen satt jeg med en rompeball på hvert sete i midtgangen. Resten av turen satt jeg å smilte av kenyansk kjøring!
Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Ef 3:17-21
Sist søndag var meg og Anette på besøk hos Banda etter gudstjenesten! Det var masse gjestfrihet og litt mindre plass. Vi fant ut at kenyanske ungkarsboliger består av en dobbeltseng, og bare det. Vel å merke for de ungkarene som er veldig heldige, har klart seg bra og har en plass for seg selv.
Vi koste oss veldig. Etter kirka spilte vi stort sett kort resten av søndagen, det er en fin søndag det!
Hvertfall når det er fine bilder av Leo og Kate på alle kortene <3
Verten selv var en smule trøtt...
Mens vi utnyttet muligheten til å stappe i oss godis!! :)
GOD SØNDAG!!
En real god unnskyldning for at jeg ikke har blogga på ei stund vil nå jeg si.
Når jeg sier krise i heimen så mener jeg ikke at maskaraen gikk tom eller at jeg ikke har fått sett siste sesong av frustrerte fruer. Vi snakker dødsangst og frykt av verste slag.
Det hele begynte sist fredag. Vi hadde gratis disco i huset vårt, da strømmen bestemte seg for å skru seg av å på og dimme seg selv opp og ned. Da vi hadde gått til sengs og klokka nærmet seg lørdag ble vi vekket av at Karin kom inn på rommet vårt kl. 05.00 og sa at vi måtte åpne vinduene å komme ut. Vi var en smule svimle og kjente en rar lukt. Vi trodde vi hadde gasslekkasje i huset, og så for oss at alt som trengs var en liten gnist før huset, og vi, ble blåst i lufta. Vi sprang ut på verandaen og vurderte sterkt å hoppe da vi "heldigvis" så røyk. Røyk betydde i det minste at det ikke var gass. Etter at alle hadde kommet seg ut og vakten, hushjelpa og alle naboene var satt i sving fant de ut at lukten kom av brent plastikk, og at noen av stikkontaktene på kjøkkenet var borte.
Det var også støpslet til kjøleskapet
Dette kom det en hel flokk med mannfolk med hjelm for å se på (beklager manglende bilde, det var litt av ett syn).
Brannen skyldes feil i det elektriske systemet, og resultatet av den skremmende natta ble et veldig røykfylt hus, ei ekstra elektrikerregning og at alt som var plugget i kontakt ble ødelagt. Det betydde mobillader og pc-lader for min del. Nå er alt fiksa, vi har det bra og bor fortsatt i huset, jeg har fått meg ny pc-lader og røyken er forsvunnet. I tillegg fant vi ut at å sove på verandaen var over gjennomsnittet deilig, og frokost i sola hjelper på humøret :)
24, Audnedal
Ja, det er sant! Jeg har fått meg blogg! Nå står ikke verden til påske tenker kanskje du, men det håper jeg den gjør. For jeg er snart i Kenya og har tenkt å være der helt fram til sommeren! Jeg gleder meg!! Bloggen blir en salig blanding av tull og alvor, akkurat som meg som noen ganger er hysterisk morsom mens andre ganger ganske alvorlig!