It's fun to stay at the YMCA
På onsdag reiste vi på tur til Lake Naivasha med ca 25 ungdommer fra Pumwani! På turen skulle vi lære om life-skills! Kort sagt ferdigheter man trenger i livet. Som selvtillitt, styrker og svakhete ved seg selv, hvordan takle stress og forbedre kommunikasjon. Avreise fra St.Johns kl 2 Afrikan time (det betyr kl 4). Vi kjørte Matatu, noe som er en historie for seg selv, så den skal jeg fortelle en annen dag! Vi (meg, Anette og Marit) hadde med oss så mye at mange av barna spurte om vi skulle til Norge. Det var flaut. Men på vei oppover var det god stemning
Vi begynte turen med country-musikk på anlegget, og plutselig var det som å råne på Byremo, men så sovna jeg
og da jeg våknet av at noen ropte "En SEBRAAAA!!", fant jeg ut at det var veldig fint på vei til Lake Naivasha, med utsikt over Rift valley
Og så var vi framme
Og her skulle vi sove sammen 3 og 3 i hytter. Jeg koste meg veldig sammen med mine samboere for turen, Yovitha og Mashel i ei hytte som så ut som det her
På dagene på torsdag og fredag hadde vi undervisning! Det var interessant! Skal ikke si at vi nordmenn er helt enige i alt det undervises i. Men det var veldig lærerikt, veldig gøy og ikke minst utfordrende!
Kenyanere er utolig reflekterte og liker å være kreative, noe som skaper utfordringer for en enkel sjel fra Norge! Eksempel: Vi skulle introdusere oss selv, fikk utdelt ett ark, en tusj og fikk beskjed om å tegne. Som nordmenn tegnet vi norske fjell, ski og lignende og fortalte at dette likte vi veldig godt! En typisk Kenyaner tegnet for eksempel ett tre og holdt en liten tale om at det hadde røtter, at det bar frukter, at det gav liv til ting rundt seg, at det gav regn, at de var viktige for andre mennesker osv.
Ja, de tegningene som ser ut som de er tegnet av 10 åringer er våre. Min utvikling på tegnefronten stoppet faktisk når jeg var ca 10.
Man må i tillegg vende seg til at man får maks 5 minutter til å lage og forberede seg til å ha dramastykker, man får plutselig høre "And now Inger will pray for the day" (Hææ, skal jeg be? På engelsk? nå? Foran alle jeg ikke kjenner??), eller man må plutslig fortelle en personlig hitorie som man ikke har fortalt til noen før, til en gjeng ukjente mennesker. Jeg kjenner at det er godt å droppe å være sjenert litt (ikke det at jeg er sjenert, men sammenlignet med en Kenyaner er enhver Nordmann sjenert)
Bildet er fra et dramastykke der Marit gjør en god figur som djevelen.
Utenom undervisningen hadde vi MASSE leker (de var for så vidt en stor del av selve undervisningen også), sanger, aktiviteter, dansing og livsnyting.
Vi gikk også ned og så på selve Lake Naivasha, fytti så fint det var der!
I tillegg såg vi flodhester
Flodhestene var mest glad i å vise seg når vi ikke hadde med kamera. Dagen etter så vi 6 stykker! De er svære ass, når man i tillegg vet at det er de dyra som dreper flest mennesker i Afrika så blir det litt skummelt. Og se øya komme opp fra vannet i noen sekunder før de forsvinner igjen er ganske spennende. De gav meg den beste naturopplevelsen i Kenya så langt!
På tur må man ha mat! Vi hadde med sjefskokk Totti, eller Ola som jeg liker å kalle han!
Kenyanere er veldig glad i å lære bort, det er jo helt topp! (selv om det kommer til å være veldig spesielle anledninger før jeg bruker så uendelig mye tid på kjøkkenet som de gjør her). Vi lærte at så lenge man har med en STOR dunk med olje på tur så blir det meste godt. I tillegg lærte vi å lage Ugali.
Ugali er det store i Kenya! Det er en blanding av mais-mel og vann, og bare det, og smaker ingenting, likevell er det ALLE kenyaneres favorittmat! Det er interessant!
I løpet av turen fikk vi en ny egenskap: smugspising. Det kan fort gå noen timer mellom hvert måltid, noe som er forståelig når det tar 3-4 timer å tilberede maten! Men da er det godt å ha med litt rugbrød i sekken. Det er også sånn at de spiser sjeldent, men når de først spiser, da skal jeg si de spiser! Jeg hadde aldri fått ned halvparten av de porsjonene de tar til seg. Vi får høre ved hvert måltid at vi er utrolig småspiste, mens jeg derimot følte at vi tok til oss mye, noe som førte til en ganske mett og fornøyd katt på stedet.
Over til noe helt annet: vi hadde hemmelig venn! Alle fikk et navn på en de skulle være eksta snill mot. Dette ble tatt veldig seriøst og plutslig hang det komplimenter og dikt og godord på plakater over hele campen! Det var koselig! Å se hva jeg fikk da
På lørdag var vi en stor gjeng i
Det var utrolig god stemning. Vi rusla rundt
sammen med fantastiske folk og sebraer
Det var også en del gaseller/antiloper (ingen vet forskjellen) rundt, i tillegg til bøffler, villsvin og en giraff, men de var litt mer sjenerte. Åsså var det disse her da
Og plutselig kom vi til en veldig kul plass
Å gå fra kl 08.30 til ca 16.00 uten mat, lite vann og midt i sola er ikke å anbefale. Hvertfall ikke når man kun har spist 2 loff-skiver (som alltid) til frokost.
Men selv med slitne føtter, sulten mage og nesten solbrente skuldre, så var dagen ubeskrivelig bra, og ble tilbragt med mang takknemlige mennesker som koste seg på tur
Historie fra virkeligheten om Ingers følelsesliv:
På fredagskvelden var jeg så glad at jeg kjente at jeg ikke klarte å være med folk lenger, da hadde jeg begynt å gråte. Så da gikk jeg på rommet en times tid å bare var glad!! :) Jeg kjenner at det bobler litt enda, jeg er så innmari heldig!
Om det er sant at ett bilde sier mer enn 1000 ord, så har jeg fått sagt mye i dag!!
